Grå stær

Hva slags autismeterapi trenger jeg? følgende alternativer

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Autisme er en hjerneutviklingsforstyrrelse som påvirker en persons ferdigheter til å samhandle, sosialisere, kommunisere og tenke. I tillegg ledsages ofte egenskapene til autisme hos barn av repeterende bevegelser som kalles stimming. Med riktig pleie og terapi kan barn eller voksne som har autisme leve et bedre liv i fremtiden. Hva er de rette terapiene og behandlingene for barn med autisme (den gamle betegnelsen for personer med autisme, -rød)? Kom igjen, se alternativene i neste gjennomgang.

Alternativer for autismeterapi for barn og voksne

Det er ikke noe stoff som er spesielt designet for å behandle barn med autisme (det gamle begrepet for personer med autisme, -rød), men det er mange terapeutiske alternativer å velge mellom.

Autisme kan ikke helbredes helt. Imidlertid kan terapi bidra til å kontrollere symptomene samt forbedre en persons funksjonelle evne til å leve livet.

Husk imidlertid at tilstanden til autisme hos hver person er forskjellig. Det er de hvis symptomene fremdeles er milde, så de trenger bare en eller to typer terapi. Noen er mer alvorlige, så de trenger et mer variert utvalg av terapi.

Så du vil bli sterkt anbefalt å følge legens anbefalinger. For mer informasjon, la oss diskutere behandlingsalternativene for autisme en etter en.

1. Behavioral management terapi

Behavioral management therapy prioriterer positiv støtte, ferdighetstrening og selvhjelp for å utvikle ønsket atferd samtidig som den reduserer uønsket atferd hos barn med autisme.

En allment akseptert tilnærming til behandling for personer med autisme kalles anvendt atferdsanalyse (ABA). I følge National Institute of Health har ABA flere typer som kan omfatte:

Positiv atferd og støtte (PBS)

PBS prøver å endre miljøet, lærer mennesker med autisme nye ferdigheter, og gjør andre endringer for å støtte dem til å oppføre seg ordentlig. Denne terapien kan oppmuntre mennesker med denne lidelsen til å oppføre seg normalt og bli mer positive.

Tidlig intensiv atferdsintervensjon (EIBI)

EIBI-terapi er beregnet på barn med autisme i tidlig alder (vanligvis under 5 år). Denne terapien krever instruksjon og regulerer atferd fra en person til en annen eller i små grupper.

Vital respons trening (PRT)

PRT er en terapi som foregår i hverdagen. Målet er å øke motivasjonen til å lære, kontrollere sin egen atferd og ta initiativ til å initiere kommunikasjon med andre.

Endringer i denne atferden kan hjelpe pasienter med å takle en rekke situasjoner, for eksempel når barn møter nye mennesker.

Diskret eksperimentell trening (DDT)

DTT er en undervisningsterapi som bruker trinnvise metoder for autistiske barn. Leksjonen vil bli delt inn i seksjoner og terapeuten bruker positive tilbakemeldinger, for eksempel takknemlighet for barnets positive oppførsel under behandlingen.

2. kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (CBT) bruker koblingene mellom følelser, tanker og atferd for å hjelpe mennesker med autisme med å takle angst, takle sosiale situasjoner og bli bedre oppmerksomme på følelsene sine.

I denne terapien jobber leger, personer med autisme og foreldrene deres (eller omsorgspersoner) sammen for å sette bestemte mål. Lider vil lære å bestemme og endre tankene som forårsaker problematisk atferd og følelser sakte.

Kognitiv atferdsterapi kan skreddersys etter svakhetene og styrkene til hver lidende. Lengden på terapiperioden avhenger av pasientens fremgang i å følge alle øktene.

3. Pedagogisk terapi

Et team av spesialister vil jobbe sammen for å forberede ulike aktiviteter gjennom pedagogisk terapi. Målet med denne terapien er å hjelpe barn med autisme å finpusse ferdigheter, atferd og deres evne til å kommunisere.

Disse programmene kan være veldig strukturerte og er designet for å møte de spesifikke behovene til hver enkelt. Personer med autisme får ofte en kombinasjon av private klasser, små gruppetimer og vanlige klasser.

4. Ergoterapi

Ergoterapi tar sikte på å hjelpe barn eller voksne med autisme med å fullføre sine daglige oppgaver. De vil lære å løse problemer i livet og maksimere sine evner, så vel som deres behov og interesser.

Noen av ferdighetene som læres barn med autisme i denne terapien, er hvordan du bruker en skje riktig når du spiser eller hvordan du skal kle deg.

5. Familieterapi

Familieterapi fokuserer på å lære foreldre, omsorgspersoner og andre familiemedlemmer å kommunisere og leke med mennesker med autisme på bestemte måter.

Årsaken er at barn med denne tilstanden ikke kan bli møtt og ivaretatt på en måte som vanligvis brukes på normale barn. Med denne terapien kan barn eller voksne med autisme lære nye ferdigheter og korrigere uønsket oppførsel ved hjelp og støtte fra familiene.

6. Legemidler

Legemidler gir liten fordel for de viktigste symptomene hos barn med autisme. Imidlertid kan medisiner rette relaterte problemer og tilstander som depresjon, søvnforstyrrelser, angstlidelser, epilepsi, oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), og aggressiv oppførsel som selvskading.

Eksperter anbefaler bruk av medisiner i forbindelse med andre autismeterapier, for eksempel CBT. Legemidler som ofte brukes i behandlingen av autisme inkluderer: selektive serotonin-gjenopptakshemmere (SSRI), trisykliske og antipsykotiske legemidler.

Disse stoffene kan forårsake bivirkninger, så det er veldig viktig å følge legens instruksjoner, enten det er dosering, type medisin og bruksperioden for stoffet.

7. Fysioterapi

Noen barn med denne lidelsen kan oppleve bevegelsesproblemer. Fysioterapi inkluderer spesifikke øvelser for barn med autisme for å forbedre helse, styrke, balanse og kroppsholdning.

En fysioterapeut vil hjelpe mennesker med autisme ved å designe passende programmer og lære dem å gjøre fysisk aktivitet.

8. Overvåke ernæringsinntak og diett

Noen mennesker med autisme risikerer ernæringsmessige mangler. Dette skjer fordi de bare vil spise bestemte typer mat. Noen av dem unngår til og med å spise fordi de er følsomme for plassering av lys eller møbler i spisestuen.

De nekter også å spise fordi de tror at å spise kan få autismesymptomer til å komme igjen. Dette påvirker absolutt deres vekst og utvikling.

Derfor bør foreldre og omsorgspersoner samarbeide med en ernæringsfysiolog for å lage en måltidsplan for personer med autisme. God ernæring er nødvendig fordi personer med autisme har en tynnere bein og fordøyelsesproblemer (forstoppelse, magesmerter, oppkast).

9. Sosial ferdighetstrening

En av de mest nyttige terapiene for barn med autisme er trening i sosiale ferdigheter. Denne opplæringen hjelper mennesker med autisme å lære å samhandle med andre mennesker.

De forskjellige aktivitetene som blir finpusset i denne opplæringen inkluderer å jobbe sammen i team, svare på og stille spørsmål, få øyekontakt, forstå kroppsspråk og finne løsninger på problemer sammen med andre mennesker.

10. Logopedi

Taleterapi tar sikte på å forbedre kommunikasjonsferdighetene for personer med autisme. Noen mennesker har problemer med verbale kommunikasjonsevner som å snakke eller forstå hva andre sier.

Denne terapien vil hjelpe dem med å bedre forklare sine tanker og følelser, bruke de riktige ordene og setningene, eller forbedre talerytmen.

Evnen til å kommunisere nonverbalt vil også bli trent. For eksempel evnen til å tolke kroppsbevegelser, gjenkjenne forskjellige ansiktsuttrykk og så videre.

11. Tidlig intervensjon

Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å kontrollere symptomer på autisme. Tidlig intervensjon lærer et barn eller en person med autisme å lære grunnleggende ferdigheter som å tenke og ta beslutninger samt sosiale og emosjonelle ferdigheter.

De riktige terapiene og inngrepene kan hjelpe mennesker med autisme å maksimere og oppmuntre deres evner.

Hvis du mistenker at barnet ditt eller deg selv har autisme, må du snakke med lege så snart som mulig slik at autismebehandling og terapi kan startes på et mer passende tidspunkt.

Ikke glem å øke selvkunnskapen din om autisme og hvordan du kan ta vare på dem gjennom legekonsultasjon, lesing av bøker eller sammenføyning.


x

Hva slags autismeterapi trenger jeg? følgende alternativer
Grå stær

Redaktørens valg

Back to top button